fredag 24. april 2009

Tezting, tezting...


Ah, yez, we are zinking...


Jeg sverget en gang at jeg aldri skulle bruke facebook. Det var det teiteste, mest meningsløse prosjektet ever. No bullshhh som en eller annen pengekåt nettdude hadde funnet på. En av disse store, tjukke mannfolka som sitter i en nedslitt sofa og klør seg i ræva med en hånd og spiser burger med samme, mens den hånda han burde klødd seg med knaster ivrig over et tastatur. Det var facebook. Et nettsamfunn for folk med mindreverdighetskomplekser og et enormt behov for å fremstå som populær, med minst 1400 venner fra alle kontinenter, og Guds vrede hvile over den som ikke har en venn i Kualalumpur!


Det viste seg i ettertid at facebook ikke er fullt så ille. Jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om hvorvidt grunnleggeren klør og spiser med samme hånd, men jeg ble i allefall bitt av basillen jeg også. Og selv om jeg har sverga at jeg i hvertfall aldri, og over mitt lik, skal begynne å blogge, så ser det nå ut til at det er nettopp det jeg er i ferd med å gjøre. Omtrent 2 år etter at de aller fleste andre begynte å blogge, men en eller annen har sagt "bedre sent enn aldri". (Han som sa det var sannsynligvis dritflau over å ha gatecrasha et bryllup, fordi han blingsa på innbydelsen og skulle vært i begravelse i samme kirke uka før. Et "bedre sent enn aldri" passa seg sikkert når han sto der i døra og overrakte kirketjeneren en bårekrans med "takk for alle gode minner, jeg kommer snart etter med pizza". )


Jada, så nå blir det blogg. Blogg for alt det er verd. Forvent ikke for mye av meg, dette risikerer å bli nok et av de forkastede prosjekter jeg har startet på opp igjennom tidene. Who am I? Det finner du snart ut, men ikke så snart at du driter i å komme innom og sjekke åssen det står til de neste par dagene. Jeg bruker alltid litt tid på å skremme vettet av folk. Effekten er mye bedre når man gjør det på den måten. Likevel føler jeg samtidig at en skikkelig pangstart er det som skal til for å vekke den videre interesse. Derfor løser jeg dette herved med å slenge ut et kort, sakelig (hell yeah!) innlegg om VÅREN. Det skal påpekes at jeg har juksa. Jeg har som allerede nevnt startet å blogge alt for sent. Faktisk så sent at jeg allerede har et innlegg klart, som burde vært blogga for 4 dager siden. Så nei, det er ikke fra i fjor. Det er fra mandag morgen klokka 07.59, og ble opprinnelig publisert i min dagbok på gaysir, og med litt godvilje kan man kalle det en bitteliten blogg. Hvis du først crasher inn på gaysir er jeg svært enkel å spore opp. Lykke til. Så here goes!



Aruba, Jamaica oooh I wanna take you...


20. april 2009 kl. 07:59


Jeg må bare...


Det er i de mørke, kalde og fuktige sykehuskjellere mellom 02 og 04 om natta at man skal gjøre seg store og små tanker. Særlig små. Særlig sånne tanker man blir rød rundt øra av å i det heletatt tenke. For etter å ha gått og kjent på en ubehagelig behagelig følelse i mageregionen et par dager måtte det overtrøtthet og rare fantasier til før tankene fikk flyte til overflaten, og jentungen måtte stoppe opp og ta seg selv i fniseanfall. Men jeg tror søren våren har tatt meg igjen.


Urinstinktene våkner, og kroppen skriker ut at nå, akkurat nå, er det desidert best å få seg et ligg eller ti, for nå er det gode muligheter for å fylle fettreservene akkurat nok til at 9mnd svangerskap og 3mnd tæring på gammelt fett kan ha en frisk baby klar neste vår. Jeg føler meg som et objekt fra playboy, dog uten det primære mål å la meg penetrere i både huet og ræva av noe på størrelse med en billig, grønn grønnsak. Behovet for å vrenge av alle plagg, legge seg på bakken og rope ta meg er derimot tilstede, hvor pinlig det enn er å innrømme det. Hva er det med denne årstiden?! En stakkar går jo på veggen. Hadde det ikke vært for normer, regler, etikk, moral og faren for et relativt dårlig rykte, skulle jeg feid over hver jente i hele byen. Eller i allefall et par av dem. Herregud. Røde ører og skrekkblandet fryd. Det er ubehagelig behagelig.


...Bermuda, Bahama, come on pretty mama!

Jeg måtte bare. Sannsynligvis fordi jeg er overtrøtt. Sove nå.


Jepp folkens, med dette avslutter jeg herved Tuttas første blogginnlegg. Nå skal det dusjes, spises og sminkes, før nattevakt. Ettersom gode tanker oftest oppstår på nettopp nattevakt kan dere regne med å se frem til en herlig uke.
Og det går mot jul...